Seint ute med denne helga ABC...
Men kan vel kanskje unnskylde meg med 
arbeidshelg og at eg har ein del anna som skal vere i boks til opning av kunstgrasbana i bygda vår den 20 juni;9)
Men må vel og bite litt i støvet og innrømme at eg har vore rimeleg tom for idear....
Men så poppa det inn her:
OVERSKYA!!
er mitt valg for O....
Skyer vert danna når usynlig vanndamp i lufta kondenserast til synlege små vassdråpar eller små iskrystallar.
Det kan skje på to måter:
1. Lufta blir avkjølt til sitt metningspunkt. Dette skjer når luft kjem i kontakt med ei kald overflate eller ei overfate som er avkjølt ved stråling, eller ved at lufta blir avkjølt ved adiabatisk heving.
1. Lufta blir avkjølt til sitt metningspunkt. Dette skjer når luft kjem i kontakt med ei kald overflate eller ei overfate som er avkjølt ved stråling, eller ved at lufta blir avkjølt ved adiabatisk heving.
Dette kan skje:
langs en varm - eller kaldfront(frontal heving)
der luft bles over eit fjell (orografsik heving)
langs en varm - eller kaldfront(frontal heving)
der luft bles over eit fjell (orografsik heving)
ved konvektive bevegelsar forårsaka av oppvarming av overflata (oppvarming om dagen).
2. Lufta endrar ikkje temperatur, men absorberer meir vassdamp til lufta vert metta.
Skyer er tunge. Vatnet i ei typisk sky kan ha ei masse på fleire millionar tonn. Men volumet er tilsvarande høgt og netto tettheit av vassdampen er faktisk lav nok til at luftstraumar under og i skya klarar å halde oppe dei små dråpane. I tillegg er ikkje forholda inne i ei sky statiske; små vassdråpar vert konstant danna og fordampar. Ein typisk skydråpe har radius i størrelsesorden 1 x1 10-51 m og ei tterminalfart på 1-21 cm/s. Dette gjev desse små dråpane god tid til å fordampe når dei fell ned i den varmere lufta under skyen.
2. Lufta endrar ikkje temperatur, men absorberer meir vassdamp til lufta vert metta.
Skyer er tunge. Vatnet i ei typisk sky kan ha ei masse på fleire millionar tonn. Men volumet er tilsvarande høgt og netto tettheit av vassdampen er faktisk lav nok til at luftstraumar under og i skya klarar å halde oppe dei små dråpane. I tillegg er ikkje forholda inne i ei sky statiske; små vassdråpar vert konstant danna og fordampar. Ein typisk skydråpe har radius i størrelsesorden 1 x1 10-51 m og ei tterminalfart på 1-21 cm/s. Dette gjev desse små dråpane god tid til å fordampe når dei fell ned i den varmere lufta under skyen.
Dei fleste vassdråpar vert danna når vassdamp kondenserer rundt ei kondensasjonskjerne, ein liten partikkel av røyk, støv, aske eller salt.
Under overmetta forhold kan vassdråpen også fungere som kondensasjonskjerne.
Vassdråpar som er store nok til å falle til overflaten blir danna på to måtar.
Vassdråpar som er store nok til å falle til overflaten blir danna på to måtar.
Den viktigste prosessen kallast Bergeronprosessen etter Tor Bergeron som la fram teorien. I denne prosessen kjem underkjølte vassdråpar og iskrystaller i ei sky i kontakt med kvarandre og gir ein rask vekst av iskrystallar, som så fell frå skya og smeltar på vegen ned.
Denne prosessen skjer vanligvis i skyer der skytoppen er kaldere enn -15°C. Den nest viktigste prosessen er kollisjons- og kjølvannprosesser, som skjer i skyer med varmare skytopper. Der kolliderar stigande og fallande smådråpar og produserar større og større dråper som til slutt blir så store at luftstraumane ikkje lenger kan halde dei oppe, og de fell til bakken som regn. Når ein dråpe fell gjennom eit område med mindre dråpar rundt, vert smådråpane dradd inn i «kjølvannet» av den større dråpen, kolliderar med den og auker med det størrelsen på dråpen. Denne metoda å produsere regndråper på skjer hovedsakelig i lave stratiforma skyer og små cumulusskyer i tropiske område. Regndråpane som vert produsert på denne måten er som regel smådråper som yr.
Kva type sky ein får er avhengig av styrken på oppdrifta og luftstabiliteten. Ved ustabile forhold er det konveksjon som dominerar, og det dannast skyer som kan ha stor vertikal utstrekking. Stabil luft produserar horisontalt homogene skyer. Oppdrift i forbindelse med frontar skapar ulike skyer alt etter om det er ein varm- eller kaldfront. Orografisk heving kan og skape ulike skyer avhengig av stabiliteten til skyene, men skyer som «hetteskyer» (cap clouds) og bølgeskyer blir berre danna pga. orografiske effekter.
(Informasjon funne på Wikipedia)
For å finne mange flotte ABC- innlegg, klikk HER
.JPG)
