Glitrande

Det er nok ikkje gull alt som glitrar...Men for meg er slike stunder med meg, naturen og kameraet gull verdt...

og den glitrande isen er vakrare enn all verdens gull og diamantar!!



Mandagstema i dag er GLITRANDE.
Klikk deg gjerne inn HERfor fleire tolkningar av tema!!

Himmelsk

Var innom Petunia i dag, og blei påmint at det er tid for himmelsk...Tykkjer ho hadde så flott vinkling i dag, så inspirert av henne vinklar eg det i same retning!!
Det er altfor mange menneske der ute som er einsame...og ein kan vere einsam sjølv om ein er omgitt av vener, er i eit parforhold eller er omgitt av ein kjærleg familie.
Einsemd er så mangt, og for mange vert det ein vond sirkel som er vanskeleg å bryte ut av...tankane og sinnet vel sine egne vegar, som ikkje alltidt er foreineleg med det som personen ynskjer å vere, eller ynskjer å tenkje...
Eg søkte litt på nettet om einsemd, og fann denne flotte essaynovella som er vel verdt å gi seg tid til å lese i dag:0)

ENSOM
Ensom, jeg er ensom jeg. Ensomheten er det eneste jeg føler tilhørighet til.

Ensom. Aleine liksom. Uten venner. Uten venner av den typen jeg kan snakke med. Uten venner av den typen jeg kan stole på. Uten venner av den typen alle og en hver, trenger. Det hender jeg får oppmuntrende ord av den riktige typen, sånn at jeg blir glad, men det er der og da. Kjæresten min sier oppmutrende ord til meg som gjør meg glad, der og da. Hun beskriver meg som den flotteste gutt på denne jord, den hun vil ha. Og jeg blir glad, der og da.

Men jeg er ensom her jeg sitter. Og luften er ensomheten selv. De andre elevene leker i snøen mens jeg sitter her i et hjørne ensom, for meg selv.

Ensomheten. Jeg kjenner ensomheten blir dradd inn i lungene mine, fyller kroppen min. For så å dra ut igjen, triumferende, som om den har tatt noe fra meg. Og det er sant. Ensomheten stjeler, og det den tar, ser du aldri igjen. Du blir bare tommere og tommere, hele tiden. Heletiden er ensomheten der og stjeler, litt og litt. Den må ikke ta for mye, for da brister det. Men litt og litt, da kan den tære på meg mye lenger.

Jeg er den eldste i en søskenflokk på fem. Jeg ble født til denne verden uten en sjanse. Jeg ble født til denne verden for å være den eldste i en søskenflokk på fem. Den eldste, den som skulle gjøre alle feilene sånn at de andre kunne lære av dem. Jeg gjør ikke lekser, jeg kommer for seint på skolen hver dag og jeg lyver.

Alle disse tingene gjør de andre riktig. De står opp hver dag klokken syv, spiser frokost og lager niste. Senere på dagen gjør de lekser. Alt dette gjør de, men de lyver ikke. De sier hvor de skal og når de kommer hjem. Og de kommer presis hjem igjen.

Men jeg lyver. Viss noen spør hvor jeg var i helgen eller hva jeg gjorde på, lyver jeg. Jeg sier jeg har vært alle mulige steder og har gjort på mye spennende. Men det er løyn. Sannheten er at jeg ikke har vært ute av huset uten om skolen mer enn en gang på tre år. Og da var det i en begravelse til en jeg ikke kjente en gang.

Det ringer og jeg går raskt inn. Jeg sitter der framme med kateteret uten å si noen ting. I dag som alle andre dager. Jeg sitter der bare og tenker. Tenker på begravelsen. Han var gammel da han døde, nesten hundre tror jeg. Han var ungkar på slutten. Ensom var han nok også. Ensomheten vinner alltid, før eller siden. Den tar alle. Noen prøver å kjempe imot den med å gjemme seg blant andre. Men ensomheten tar alle, ung eller gammel. Den vinner alltid. Det er bare det at den tok meg først.

Det ringer ut og jeg går hjem fast bestemt på å vinne over ensomheten, på å drive den ut.

Men hvordan? Hvordan drive ut ensomheten når den kommer inn med hvert drag av luft jeg tar. Jeg kan ikke gå på en av helgens fester, da ville jeg bare sittet der og kjent på ensomheten. Ikke det at jeg er invitert, men det er bare til å gå rett inn, for de er alt for fulle til å vite hvem som skal være der eller ikke.

Jeg begynner bare å gå. Uten helt å vite hvor jeg skal. Jeg går og går uten å komme til noe sted, bare går liksom. Til slutt er det slutt på steder å gå. Jeg står ved et stup og ser ned. Hvorfor ikke? Tenker jeg, hvorfor ikke? Jeg står der på kanten av stupet og ser ned på bakken som er langt der nede. Hvorfor ikke? Jeg tar mot til meg for første gang i livet og hopper. Jeg kjenner ensomheten suse rundt meg. Jeg ser bakken nærme seg. I det kroppen min møter bakken, kjenner jeg ensomheten blir slått ut av meg. Jeg kjenner jeg blir løftet opp, høyere og høyere, men ensomheten ligger der fortsatt. Jeg føler meg helt tom, men er fylt med glede over å endelig være fri.

Denne stilen ble skrevet av en gutt ved navn Marius på tentamen den 15.09.99 og ble gitt følgende kommentar. ”Glimrende besvarelse, Marius!” Kar: 6 

Så til dokke som er med på Himmelsk rettar eg ut same oppfordringa som vår fabelaktige opphavskvinne til Himmelskleiken har:
" Mitt ønske denne fredagen er at hver og en av dere besøker en av bloggene på “Himmelsk “ listen denne gangen som dere vanligvis ikke besøker og legger igjen en liten hilsen. En liten gest fra hver og en av oss, men for den som mottar hilsenen, kan det bety himmelsk mye!!" 
Sitat Petunia

For fleire himmelske syn, klikk deg inn HER

GOD HELG ALLE SAMAN:O))

Oh happy day!!

Rakel har vore med på Tårnagenthelg i kyrkja denne helga. I går var dei i Sande kyrkje og i dag  skulle dei vere i Bygstad kyrkje:o)

Når vi passerte Osen bru sto denne flotte ørna og poserte...ja ho bad nærast om å verte fotografert!! Eg leverte frøkna i kyrkja, skunda meg heim og henta apparatet og fresa nedatt til brua...
Dette bildet var det einaste eg fekk tatt før ho bestemte seg for å flyge sin veg:o(
Her om dagen kretsa det heile fire ørner over huset vårt, og eg fekk avbilda ein heil serie av dei...men dei er på mystisk vis forsvunne både frå datamaskina og fotoapparatet...Har ein mistnake om at eit av dei øvrige familiemedlemmane har sletta meir enn dei burde;o)
Får berre håpe sjansen byr seg att...

Petunia har opna opp ein ny fotoleik der ein kvar måned skal legge ut eit bilde frå ei begivenheit som har betydd noko for deg i måneden som har gått...Då måtte denne spesielle augneblinken leggast inn i januar i min fotokalendar...Det er jo ikkje kvar dag ein får sjansen til å forevige ei ørn:o))
YNSKJER ALLE SOM KIKKAR INNOM EI FIN KOMANDE VEKE:O))
KLEM LINE

Himmelsk

I mitt overmot la eg ut på trimtur opp på Torsstølen. Det var jo så flott lys der oppe, og eg hadde verkeleg behov for å bevege meg. Turen opp gjekk eigentleg greitt, og eg vart god og sveitt...Nesten oppe slo dette himmelske synet mot meg:o)

Her er kl 09.50 i går morgon....
Det eg ikkje hadde tatt høgde for, var at eg og skulle nedatt...Då fekk eg merke på kroppen at det var ein del glattare enn det kjendest ut på veg oppover, og turen nedatt tok 1 time, mot dei 35 minutta eg brukte opp!!

Då var det godt å ha dette himmelske synet på netthinna...og alle dei flotte bilda eg tok gjorde det vel verdt strevet, men trur det vert ei stund til neste gang eg prøver;o)
P.S:Bilda er ikkje redigerte...

For fleire himmelske syn, kikk innom HER!!
GOD HELG ALLE SAMAN:o))

Nyttårsløfter!!

Eg innrømmer det her og no...eg er ikkje den type person som har så veldig mykje til overs for nyttårsløfter!!!


Løfter som gjerne er inngått i alkoholrus og ubetenksomheitas ånd!! Løfter som er brotne før det er gått to veker, og som ein då har dårleg samvet for resten av året...nei dette er ikkje noko for meg...er vel for mykje realist til å ha sansen for denne skikken;o)


Men eg har likevel to ting på tapetet for det nye året...ikkje nyttårsløfter...heller ein omlegging av kvardagen!!

Ein:
Å planlegge middagane betre. Helst ha vekeplanar og handle inn i litt stort ein gong for veka...ikkje kvar*dag*handlinga som helst resulterer i at ein kjem ut att med altfor mykje unødigheiter!!


Eg har funne meg ei søt tavle for formålet, som er behørig opphengt på veggen:o) Vi er allereie godt i gang planlegginga, og ungane er storfornøgde med å kunne sjå kva vi skal ha til middag dagen etter. Rett nok må det seiast at det ikkje alltidt er like populært kva som skal hamne på bordet...Men gevinsten har blitt at då gjer dei seg ferdig med surmulinga kvelden før, og så slepp vi den og dei evinnelege diskusjonane om kva som er godt/ikkje godt og kva dei vil ha/ikkje ha under matlagingsprosessen og ved middagsbordet. No opplever vi og at dei har fått tenke seg så lenge om at dei(les:helst Rakel) smakar på mat dei tidlegare berre har grene på nasa av!!


Eit anna gode for Fredrik sin del er at han no opplever større forutsigbarheit i kvardagen sin. Han er eit middagmenneske og har alltidt spurt kva vi skal ha til middag i morgon i det han svel unna siste bit av dagens middag. Tidlegare har svaret ofte vore: "Det veit eg ikkje enno", medan no har eg det klart og kan svare umiddelbart. Dette er han nøgd med, og slepp no å bruke tankeverksemd på kva neste dags meny skal bestå av...han kan heller konsentrere seg om viktigare ting:o)


Lesarar som har fulgt meg lenge, har nok gjerne lagt merke til at eg no skriv svært lite om Fredrik si diagnose og kvardagsmeistring. Grunnen til dette er at mange frå lokalsamfunnet har funne fram til bloggen min, og eg ynskjer ikkje at han skal kunne høyre att det har stått om han på bloggen i forhold til hans AD/HD-diagnose. Det er no ein gong slik i verden at nokre foreldre fortel meir til ungane sine enn andre foreldre, og slik eksponering ynskjer eg ikkje at nokon av borna mine skal verte utsett for.

Ellers vert det fortløpande lagt ut oppskrifter i matbloggen.Bloggen veks og får stadig nye lesarar og merksemd. Eg har hatt to innlegg i lesernes VG, noko som var veldig moro å få førespurnad om:o) Eg har og komt med i lista over norske matbloggar på matoppskrift.org/matbloggere/. Dette er og veldig kjekt, det viser jo at ein klarer å formidle mat på ein god måte!!
Ta gjerne turen innom du og:o)


TO:
Eg har inngått avtale med meg sjølv om å trene meir! Både for å finne tilbake til tidlegare tiders form, og for å få meir overskot i kvardagen:o) No går eg på trening to kveldar i veka, så sant eg ikkje har seinvakt. 
Neste veke startar kommunen opp prosjektet FRISK OG AKTIV. Då får vi som er tilsette i kommunen tilbod om å trene to dagar i veka, mot ei treningsavgift på 900 kr i året/75 kr mnd.
Eit kjempegodt tilbod som eg verkeleg har tenkt å benytte meg av:o)

SÅNN!! No er det sagt høgt, og så håpar eg at eg klarar å halde dette:O)

Himmelsk

Godt nytt år, alle saman:o)

Bilda er tatt i slutten av november i fjor. Litt stressa, skulle til Førde på julegåvehandel. Når eg svinga ned mot Førde Torg slo dette synet mot med!! Stresset veik for dette flotte synet, og heldigvis låg kamera ved sidan av meg i bilen...Fann meg ein høveleg plass å parkere bilen, ut og knipsa....

Skuldrande senkar seg, stresset sig ut av kroppen,knipsar vidare...og jammen kom det ein fugl flygande og!! VAKKERT!!

For fleire himmelske syn i det nye året, klikk deg inn HER:0)

Back on track....

...at least for a moment...
Pcèn ser ut som den har takka for seg. No har Fredrik maskina si heime i helga, så då får eg nytte anledninga til å blogge i alle fall pittelitt...
Har så mykje eg ynskjer å blogge om for augneblikket, og så skjer dette...typisk!!
Ellers har det og vore travle veker siste tida...med lokale lønnsforhandlingar, uenigheit om juleturnusar, kurs i turnusprogram på data og kurs i NSF..men jammen er det jo utfordrane og kjekt og...just the way i like it:o)
Juleforberedelsane går sin skeive gang opp i alt dette, og no ser det ut som det eine objektet på kameraet mitt og har takka for seg...Får vel berre levere det inn og høyre kva dei seier!!
Med temperaturar heilt ned mot - 20, er det heller ikkje til å kome frå at det har vore kaldt...men du verden så vakkert det vert ute då...
Fotomessig er forholda heilt fantastiske, noko eg håpar bilda mine vil vise...Då seier eg ikkje meir, og let berre bilda tale for seg:o)
ENJOY!!