Barndommens tapte paradis…

Den som kunne vore barn att, og gå på krabbejakt i fjøra eller ligge på brygga å vente på at krabbane skal bite på blåskjelagnet…Tenk å ikkje eige andre bekymringar i verden enn kor mange og store krabbar ein kan finne…

 

MY CHILDHOOD GARDEN

my childhood garden
my childhood garden
lush and green
it was so happy it made me scream
my joy and hopes
and all my mopes

my childhood garden
my childhood garden
with the ups and downs
when i jumped i could not touch the ground
with my purle ponys
it made it homey

my childhood garden
my childhood garden
flying high
with the little lies
the grass fine
up in the sky my kite

my childhood garden
my childhood garden
now in the past
i now know that it can never last
now as i get taller
it was differnt when i was smaller
my childhood garden

danielle eager

Eg huskar sjølv dei mange timane vi tilbrakte på denne måten, og den komplette lykke ein følte når ein kom inn om kvelden og vart teken hand om av kjærlige hender og kjærlige stemmer spurte om dagens fangst…Ein la ut om kor mange krabbar det var å finne under steinane, for ikkje å snakke om kor mange som beit på agnet, og dei var sjølvsagt KJEMPEstore:o) Gode dagar, som eg no ser mine ungar får oppleve på same måte som meg sjølv:o)

Dette vert mitt bidrag nr 2 til Petunia sin fotokonkurranse “Mitt lille land” Kik gjerne innom for å delta sjølv, eller sjå på dei flotte bidraga!! Det vert no stillt på bloggen min ei vekes tid, då vi reiser til Tyrkia for å nyte badeliv, sol og sommar!!

KLEM LINE