Dette bildet er teke så langt tilbake som i mars…Eg har lagt til litt effektar på det, som passar med stemninga som budde i meg då eg tok bildet….
Tidleg i mars fekk me nemleg melding om at sambuaren til ei av mine beste venninner…som vart ein nær ven som me sette umåteleg stor pris på vart gått bort…i ein alder av 40 år!! Sjokket var stort, både for familien sjølv og for omgangskretsen. Eg reiste åleiene oppover til Volda for å bistå familien og vere ei støtte gjennom dei fyrste tunge dagane. Eg budde i huset, då det var greit at der var nokon som kunne bistå i det praktiske og i dei daglege gjeremåla. Eine kvelden hadde eg nokre timar på besøk hos systra mi, der eg fekk kose med mine uberskjønne tantebarn, og få snakke om mi sorg med Mamma og systra mi. På veg nedatt til venninna mi var kveldshimmelen så utruleg flott, så eg stoppa for å ta eit bilde…Det gjenspeila både sinnstemninga mi samtidig som eg fekk ein eigen indre ro av å beskue det flotte synet:o)
For fleire e betraktningar, ta turen innom HER:o)