fredag 18. juni 2010

Ein må jammen meg vere frisk for å kunne vere sjuk i dette landet!!

Juni 2010 532 b

Ellers går det på helsa laust….Akkurat no er eg berre så sliten, frustrert og oppgitt at eg snart ikkje veit kva fot eg skal stå på…Saka er den at vi har ein son med diagnosen AD/HD. Han brukar medisin for å kunne fungere i kvardagen. Men i hans tilfelle har det seg desverre slik at ein av biverknadane er redusert matlyst, noko som igjen har gått ut over vekt og vekst…

Juni 2010 517 b

Difor må han takast av medisinen i sommar slik at han får henta seg inn att. Vi gjorde det samme sommaren for to år sidan, og då la han på seg 6 kg og auka lengda med 10 cm på knappe åtte veker.

 Juni 2010 519 b

Så langt så vel…Vi var på kontrolltime hos Bjarte på BUP i februar. Der skreiv han ei erklæring til NAV om kvifor dette måtte gjerast. Denne sendte vi vidare til NAV, og etter to veker fekk vi den i retur med beskjed om at det var fyllt ut på feil skjema. Vi fekk tak i riktig skjema, og sendte det over til BUP, der leiaren skreiv under for Bjarte. han er nemleg ikkje berre i Førde, og reiser rundt på forskjellige BUP-kontor sidan han har spesialisert seg på nettopp AD/HD. Vi fekk sendt dette til NAV, og mottok deretter eit brev om at søknaden var mottatt den 03.04.10, og at behandlingstida var på fire veker.

 Juni 2010 525 b

Fire veker kom og gikk…Det gjekk fem…og seks…Då tok vi kontakt med NAV, som framleis ikkje hadde fått behandla søknaden. det var nemleg framleis noko som var uklart, det var nokre nye reglar osv osv…Men i løpet av eit par dagar skulle dette vere i orden. To dagar gjekk…tre…fire…ei veke. Vi tok kontakt att, og det var framleis litt uklarheiter…Men i løpet av ei veke skulle vi få svar.Ei veke kom og gjekk…Ingenting høyrde vi…Tok kontakt att, og fekk då beksjed om at den var gått vidare til ein klageinstans…KLAGEINSTANS??? Vi hadde i alle fall ikkje klaga….Litt ullent svar, men dei jobba så fort dei kunne…

 Juni 2010 521 b

Vi er no komne til 21. mai. Arbeisdgivar vil sjølvsagt gjerne ha svar, og vi ynskjer og å få dette i orden.  26. mai får vi svar. Eg har fått tre veker med pleiepengar, far har fått avslag!! Vi er lamslåtte!! Vidare står det at permisjon utover dette må vurderast på ny i løpet av perioden eg er ute med pleiepengar av behandlaren på BUP. Eg ringer til Bjarte, og han får navn og telefonnr til saksbehandlar i NAV. Han ringjer meg oppatt, og seier at han har snakka med dei, og han har fått muntleg at dette kjem sannsynlegvis til å ordne seg. Han sender inn nye papir, og no skal det behandlast på ny.

 Juni 2010 520 b

Det går ei veke…Vi høyrer ingenting…Ringer til saksbehandlar og dei er i gang med saka…Etter enno ei veke får vi svar…Far har fått innvilga permisjon i fire veker. Meg har dei ikkje gjort noko med. Og brått står vi med ei veke udekt midt inn i perioden. Vi tek på ny kontakt og forklarar situajonen. Dei skal sjå på det på ny. I mellomtida er vi i møte med arbeidsgivar der vi har ein god dialog:0)

 Juni 2010 527 b

Den 11 juni får vi muntleg tidspunkta for permisjon med pleiepengar…Det skal fattast eit nytt vedtak!! Dagane går…Vi snakkar med dei tirsdag…onsdag…og torsdag er det framleis ikkje komt noko i posten. Tek ny kontakt i dag, og får vete at far sin permisjon er det retta opp i datoane. Mor sin permisjon er det ikkje gjort endringar på!!

Juni 2010 523 b 

Mandag skal eg gå ut i permisjon med pleiepengar…Vedtaket er ikkje endra…Der står det frå den 28 juni til den 17 juli som til alt overmål er ein laurdag!! Her snakkar vi tross alt om turnusarbeidarar som jobbar helg…

 Juni 2010 518 b

Eg er verkeleg spent på om dette går i orden!! Eg er frisk…Dette gjeld permisjon pga sonen vår, men eg må seie at eg fullstendig utslitt av alt rotet…Tenk om eg hadde vore alvorleg sjuk…Då hadde eg neppe orka kampen!!

Juni 2010 528 b 

Det hjelp ikkje om eg kanskje trakkar nokon på tærne…NAV må skjerpe seg og byrje å behandle folk med RESPEKT!! Hadde eg som sjukepleiar behandla pasientar eller pårørande på denne måten, hadde eg sannsynlegvis vorte klaga inn til fylkeslegen. Konsekvensen hadde blitt ei kraftig reprimande og i verste fall inndraging av autoriasjonen.

 Juni 2010 522 b

12 kommentarer:

Petunia sa...

Man skal ikke bare være frisk for å være syk i dette landet, man må også ha spisse albuer og stå på krava.
vi har hatt noen runder på grunn av minstemann i skolesammenheng. Vi har kjempet med nebb og klør og vet du hvilken kommetar vi har fått fra flere hold i offentlige instanser?
Sønnen deres kan jammen være glad for at han har foreldre som dere som står på for han!!!
Men herregud! Hva er alternativet da???
Vi har jo bare bedt om det vi har rett på og likevel er det blitt lagt hindringer i veien for oss hele tiden. Er det rart det er ventelister rundt omkring! Frem og tilbake er ikke like langt - det er dobbelt så langt og når det går frem og tilbake, frem og tilbake mellom hjem og de forskjellige instanser, så er det et hån mot oss som foreldre og mot dem som står i køen bak oss.
Håper det ordner seg for dere, Line. Man blir egentlig veldig oppgitt når man leser dette og det er krefter man strengt tatt skal bruke på andre ting.
Klem fra meg:)

Strikkebesta sa...

NAv er eigentleg ei form for gigantomani! Her slår ein saman fleire etatar og lagar ei salig røre der ingen han innsikt og ingen har ansvar, dermed blir alle saker til skumilsproblem som går fram og tilbake, heilt til dei det gjeld gir opp kravet / søknaden. Det er ingen grunn til å vere redd for å trakke nokon på tærne, dei tilsette er også brikker på spelebrettet, og dei som flyttar brikkene har for lengst misst oversikta. Dei hadde eigentleg hatt godt av å kjenne ein spiss hæl som traff meint på liktorntåa. Stå på, ikkje gi opp! Eg ønskjer dykk ein god sommar saman med dei fine ungane dykkar:)

Fjordheim sa...

Ja det er utrolig at en skal være nødt for å kjempe så hardt for å få det en har krav på. Hva med dei stakkers ungene som ikke har så resurssterke foreldre. Det er jammen ikke alle som kan klare en slik runde. Vet at det er ei jente jeg kjenner litt som har adhd og mor er psykisk sjuk. Hvem kjemper for henne? Hun måtte også gå uten medisiner i perioder pga hemma vekst, og hun var fortvilt fordi hun da kom til å gjøre og si ting hun ikke ville. Hørte ingenting om at de fikk fri med lønn da. Vondt at ting skal være slik.
Ønsker dere lykke til med en medisinfri sommer :)

Mormor sa...

Neimen ikke rart du er sliten, frustrert og oppgitt. Jeg kjente sinne koke bare ved å lese det du skriver. Dessverre føyer denne historia seg bare inn i en lang rekke skrekkeksempler fra NAV. Noen orker å gå veien om massemedia. Jeg tror ikke det hjelper på dette firkanta byråkratiet, men mange likesinnede vil i alle fall føle at de ikke står riktig så alene.
For noen dager siden leste jeg følgende nødrop i et forum om denne etaten ”hva i alle dager vanlige mennesker skal gjøre, for ikke bli rammet av avmakt og apati ?"
Jeg har dessverre ikke noe råd og gi deg, men takk for at du delte historien med oss. Jeg håper du har krefter igjen til å nye sommeren.

Anonym sa...

Heisann Line!
Som du vet har jeg en bror som er " annerledes"..- mine foreldre har "sloss" for han HELE hans liv(37), så JA : NAV BURDE LEGGES NED!!(de siste reformene har bare gjort vondt verre).
Og det er mange vi kjenner som opplever et Nav UTEN respekt og at de faktisk IKKE forholder seg til de rettighetene brukeren(e) har...
Håper alt ordner seg for dere - stå på,syns dere er fantastisk flinke som har ork...
Riktig god sommer Line,
klem Hege.

Loise sa...

Vert så oppgidd over at det skal være slik her i rike Norge, er sjølv kronisk sjuk men har vore "heldig" i forhold til mange andre når det gjeld nav. Nav er ei skam, og er så og seie vorte eit skjellsord. Kjenner så mange som har opplevd akkurat det same som du har, og det ser ikkje til å bli bedre sjølv om dei heile tida har skulda på at det tar litt tid å kome inn i nye rutiner. Den tiden har kommet og gått, og alt virker nesten som det bare blir verre. Dei som har organisert dette nye systemet burde verkeleg fått seg både ein stiletthel og vel så det godt tråkka ned i vrista. Fredrik er veldig heldig som har to så omsorgsfulle, engasjerte og resurssterke foreldre som klarer denne kampen. Håper det orndar seg raskt så de får slappe av og nyte sommaren alle saman. Klem

Anonym sa...

Jeg føler så med dere, Line. Jeg har ikke vært i samme situasjon (takk for det), men jeg har hatt befatning med NAV gjennom meg selv, sykepenger og utdanning, og må bare si at de tok alle krefter fra meg istedenfor å bakke opp og gi den støtten man tror de er der for å gi. Det endte med at jeg måtte si fra meg studieplassen for å fortsette å få trygd. NAV er altså tilstede, men kun på de premisser de selv har utformet, og slettes ikke som en støtte når man trenger dem. Det er dessverre min erfaring. Og nå føler jeg så masse med dere, fordi alt er værre når det gjelder barna - og jeg forstår så veldig godt at du er sliten. Man blir sliten av en sånn unødvendig kamp. Hvem er NAV til for, egentlig? Tenker på dere, og synes det er så leit at dere må oppleve dette av en instans som skal være der til hjelp og støtte. Det er en skam. Lykke til videre. Varm klem.

Anonym sa...

Dette var rett og slett ei trist historie. Men du kjem i mål, berre stå på og ikkje gi opp....nei, gi opp gjer du nok ikkje. Godt du har dei ressursane du har og og i tillegg er ei ansvarsfull og god mor. Men dette stjel tid og krefter så klart. Lukke til i allefall, med det som ligg framfor deg. Du har to flotte barn, som er så heldige å får vekse opp i Gaular...ha...ha.
Helsing Myrsnipa fra Åsmyra

Beate sa...

Håper ting ordner seg på en bra måte for dere! Mange gode tanker!

Skautrollet sa...

Vanskelig å tro at det er mulig!!
Jeg synes det nesten blir å holde folk for narr med en slik saksbehandling. Det er i hvert fall godt at dere har ressurser og krefter til å ta kampen. Bekymringsfullt at det kanskje finnes andre der ute i det ganske land som ikke greier dette.
Håper alt faller på plass sånn at dere får permisjoner, penger mm slik at dere får mulighet til å gjennomføre den planlagte medisinfrie perioden.

Viola sa...

Huff a meg da du, for et slit. NAV er ikke akkurat kjent for å være raske, og ditt eksempel er et godt vitne på det! Og mye rot.. Huff å huff!! Lykke til videre! Nå er det en god stund siden jeg har vært inne på bloggen din, men blogging på vårtida er visst ikke helt min greie.. Noen får jeg da til, det blir tregere med besøksrunder..
Håper du har det bra og lykke til! Klem fra meg! :)

Torilpia sa...

Huff .. litt av et styr for å få det man har krav på. Har skrevet litt om NAV i et tidligere innlegg i og med at det gikk tre måneder for dem å få forlenget vedtaket mitt. Og det etter at vi i møte med NAV spesifiserte at dette var viktig å ha i boks tidlig. Det var også grunnen til at vi hadde møtet så tidlig. NAV var helt enige - men klarte allikvel ikke å følge opp. De gir med en hånd og tar med en annen. Den ene vet ikke hva den andre gjør - hvis noen av dem i det hele tatt har peiling på hva de driver med ...

Det er helt sykt slik de får holde på. Vi skulle hatt en massiv protestaksjon - over hele landet. For å vise politikerne hvem som egentlig bestemmer og at de har å gjøre som folket vil. Ellers har vi ikke noe demokrati - kun en parodi på et - slik at omverdenen skal tro at NAV fungerer såååå bra.

Dessverre er det slik at de som slipper å befatte seg med NAV ikke bryr seg en døyt om det fungerer eller ikke. De følger bare med strømmen ..

Håper det har ordnet seg for dere nå og at dere slipper å slåss mer.

Klem!