Waterfalls…

Fengslende fossefall

Hun går ute i høstnatten
Inhalerer den kalde natteluften

 
Skogen omringer henne,
og trærne strekker lange grener
etter henne i takt med vinden

Høstmørket omfavner landejorden
Måneskinnet lyser over døde,
fargerike blader som har
lagt seg forsiktig på bakken
De flytter seg for den elegante vinden

Hun tusler videre med forsiktige steg
Ekshalerer luft som legger seg som
et tynt duggteppe over ansiktet hennes

Dugget forvandler seg til dråper
som stryker henne over den bleke huden

Den majestetiske fossen bruser like i nærheten
Det fuktige, grønne gresset bøyer
seg for henne i det hun tar lette skritt

Hun kommer til fossefallets topp,
kikker med begeistring på stjernehimmelen

Hun hopper
Smerten forsvinner,
og sjelen finner fred

^

~  Xariali  ~

Fann diktet inne på Skrivebua, og eg må seie det  var fengslande at ei jente på 17 år kan skrive så gripande…