Mannen i mitt liv vart lagt uner kniven i dag...
Det er pussig korleis ein som sjukepleiar tek alt så kaldt og roleg når ein ikkje har nære relasjonar til den sjuke.
Huskar når eg hadde praksis på kirurgisk avdeling, kor beroligande eg kunne snakke med dei som eg var med på å klargjere til operasjon...Slik var det og i praksis på barneavdelinga.
Men som mor var eg totalt uforberedt på korleis eg reagerte når eg fulgte mine eigen son inn på operasjon. Det vart ufatteleg sterkt, og eg trudde ikkje føtene skulle bere meg oppatt til avdeliga...
. Litt av det same kjende eg på i dag...
No var det ikkje eg som køyrde han bort, sidan eg har vore på skulen siste dagane,.
No var det ikkje eg som køyrde han bort, sidan eg har vore på skulen siste dagane,.
Men frå han var på plass på sjukehuset såg eg på klokka kvart 5 minutt, kjende på ein indre uro heilt til han ringte og sa han var ferdig...
Var snar om å hente han, og no skal han halde handa heilt i ro i ei veke, og så er det sjukemelding fram til 6 juli, då han skal på ny kontroll...
Han har desverre ikkje fått levna meir enn 60 % sjanse for at dette vert vellykka...Men vi får ta ein dag om gangen og håpe på det beste:0)
Nokon som lurer kva han er operert for? Han har meisla vekk veksande brusk, samt løsna sena frå festet og splitta den då to av senene hadde vakse saman. Nervane låg og i klem, så dei er løsna på og dei er blitt rensa og spylte.
Var snar om å hente han, og no skal han halde handa heilt i ro i ei veke, og så er det sjukemelding fram til 6 juli, då han skal på ny kontroll...
Han har desverre ikkje fått levna meir enn 60 % sjanse for at dette vert vellykka...Men vi får ta ein dag om gangen og håpe på det beste:0)
Nokon som lurer kva han er operert for? Han har meisla vekk veksande brusk, samt løsna sena frå festet og splitta den då to av senene hadde vakse saman. Nervane låg og i klem, så dei er løsna på og dei er blitt rensa og spylte.
Her er han på plass i sofaen og favorittposisjonen er inntatt;9)
Du er som en rose
som varmer meg,
en rose som fyller meg
og er glad i meg.
Du varmer meg
og er der for meg,
og alltid
når jeg trenger deg
~ Pepper ~
.JPG)
9 kommentarer:
Huff ja.....jeg kjenner igjen den der følelsen av hjelpesløshet man har når en man er glad i skal opereres. Da Kevin skulle fjerne mandlene så var jeg så bekymra at jeg fikk ikke sove natta før, og da jeg fulgte han inn på operasjonssalen og han fikk narkose,så gråt jeg så tårene rant i strie strømmer.
Jeg trodde jeg skulle bli gal av å vente på at han skulle bli ferdig, og jeg kunne plutselig begynne å grine. Følte meg helt forferdelig. Og da jeg fikk komme opp på oppvåkningen til han så gråt jeg så mye når jeg så han lå der med slanger og sånt at en sykepleier måtte trøste meg.
Nei det er ikke enkelt.
Håper at mannen din blir bra i hånda igjen....krysser fingrene for det og sender han god bedrings tanker :)
Klem:)
Jeg ønsker manden din mange gange god bedring og at han må komme sig hurtigt igen. :-)
God aften til jer alle
Henriette
Nå er ikke jeg sykepleier, men den hjelpeløsheten og engstelsen har jeg kjent på mer enn en gang ja. To ganger har sønnen vært operert og da mannen fikk bypass operasjon for noen år siden trodde jeg aldri det skulle gå bra... Har vært redd de gangene jeg også har vært operert:(
Vel overstått operasjon, måtte det bare være skikkelig vellykket!
Riktig god bedring til din kjære.
Håper det blir vellykket.
Ønsker deg en god dag :)
Det er slett ikke artig når noen man er glad i må bli ene og forlatt på sykhuset. Ønsker den koselige mannen din god bedring. Ha en fin dag, her skinner sola fra sky fri himmel.
Uff...jeg har stor sympati med alle ny-opererte! Hils han god bedring. Selv har jeg nå vært sykemeldt i11 uker med kneet, og har nå fått starte på aktiv sykemelding, så jeg er iallefall tilbake delvis på jobb, og det var herlig.
-og å følge noen til operasjon...grusomt...gjort det ørten ganger med hjertebarnet...en "utavmegsjælopplevelse" hver gang...
Ja er det ikke rart at man reagerer slik?? Føler med både deg og mannen. Ønsk han riktig god bedring ;)
Klem fra Eline
God betring til din kjære.
Eg gløyme aldri når min elste jente måtte opererast i albogen pga brudd. Det var så tøfft og tårene trilla. Eg sat og venta og venta. man blir så liten og svak i slike stunder.
Ha en flott dag min venn
klem
Stakkars mannen din, da. Bra han har en sykepleier i huset til å stelle for seg:o) Skjønner godt følelsen du har når det er dine egne det gjelder - det blir helt sikkert noe helt annet. Nydelig dikt igjen - de passer alltid så godt sammen bildene. Hils mannen god bedring og ha en fortsatt fin kveld, Line. Klem fra meg**
Legg inn en kommentar