fredag 15. mai 2009

ABC i ord og bilder ~ K


Det vert eit sorgtungt innlegg frå meg i denne vekas ABC~runde....Det har vore ei tung veke på alle måtar...


Dedikerar innlegget til LENE, som sovna stille inn søndag 10 mai. Vår alles Kjære livsglade Lene...
Lene fekk KREFT fyrste gong som 18 åring...
Då oppdaga ho ein kul i eine låret, og gjekk til lege. Dette viste seg å vere ondarta, ho fekk diagnosen blautvevskreft også kalla blautvevssarkom.
Dei viktigaste teikn på ein ondarta blautvevssvulst er at svulsten veks raskt, at svulsten som regel er større enn 5 cm i diameter, at svulsten sit djupt, at ein tidligere kul plutselig endrar seg i størrelse og blir hardere. Ein svulst i blautvevet gir sjeldan smerter.
Alle kular og hevelser bør undersøkes av lege. Dersom ein kul som tidligere er fjerna kjem tilbake, kan den ha blitt ondarta. Ved berre å kjenne på kulen er det vanskelig å vurdere om kulen er godartet eller ondartet.(Wikipedia)

Ho fekk fjerna kulen kirurgisk, og fekk cellegiftbehandling. Lene vart frisk og kunne fortsette livet.


Eg vart kjent med Lene i 1996, då sat vi like spente i same forelesningssal, vi skulle ta fatt på utdanninga som sjukepleiarar!! Lene var ei jente som ein straks la merke til...Ho utstrålte livsglede frå kvar ein pore i kroppen...
Lene viste omsorg og omtanke for alle og ein kvar, ho spreidde glede kvar ho ein var...
Eg var så heldig å bli venninne med Lene. Vi var ein fast gjeng som hang mykje saman, og kullet vårt vart raskt kjent som det sosiale kullet. Vi fann alltidt ei anledning til å ha det gøy saman.
Lene og Tove leigde ei stor leilegheit, så det vart vår naturlege møteplass.Der overnatta vi, såg filmar, festa og løyste mange verdensproblem. Lene var som regel det naturlege midtpunktet:0)
Hausten 1997 fekk vi tildelt praksisplassar for sjukehuspraksisane våre. Eg hadde havna i Lærdal og var eigentleg ikkje heilt fornøgd med det sidan eg hadde kjæreste her(Frode)...Men sidan mange av venninnene mine skulle til Lærdal, og deriblant Lene, så var jo ikkje dette så ille likevel!! Vi to og to på hytter nede i sentrum, og hadde lang veg på jobb...
Men det gjorde ingen verdens ting, for vi hadde det fantastisk moro på hyttene. Vi laga felles middagar, stakk kvarandre til blods når vi trena på innlegging av veneflon, vi studerte og las saman, og hadde mange uforgløymelege stunder i lag...
Eg og Lene hadde mange fortrulege samtalar om kjærestane våre , framtidsplanar og draumar...
Når praksisperioden var avslutta var det juleferie, og vi reiste kvar til vårt.
Eg visste at Lene skulle på kontroll like før skulen tok til att, og ho grua seg alltidt veldig til kontrolltimane, men dersom alt var i orden no, kunne ho gå ned til halvårskontrollar...
Dette var før mobiltelefonens tidsalder, så vi hadde lite kontakt i juleferien. Den dagen vi skulle innatt på skulen kom Lene mot meg i gangen, og eg skjønte straks at noko var gale. Lene hadde fyrst fått beskjed om at alt såg bra ut, men så kom kontrabeskjeden...Dei hadde sett noko på lungene...
Lene hadde fått lungekreft.
Lungekreft innebærer ondarta svulstar i lungene. Den vanligaste forma ( ca.90%) er bronkogen carcinom, det vil sei ei kreftform som oppstår i overflatecellene i bronkiene. Lungekreft en ei av dei mest dødelege kreftformene som forårsakar ca 3 millioner dødsfall årlig i verden. Av ti pasienter som får diagnosa er det kun ca en som lever lenger enn 5 år.
Lene gjekk gjennom harde cellegiftkurar, og fekk og to høgdosekurar. Ho og kjæresten heldt saman, og forlova seg i sjukdomsperioden. Det var lite kontakt når ho låg på sjukehus, det var ikkje berre å sende ei melding slik som no, dei fleste hadde ikkje mobiltelefonar....Snakka med ho i telefonen innimellom, men det var ikkje så mykje ho orka. Lene hadde og ein tøff kamp med NAV som matta henne ut. Det lønner seg ikkje å vere student når ein vert sjuk, så mykje er sikkert...Lene kjempa seg no ein gang gjennom kreften, og vart frisk. Ho tok oppatt sjukepleistudiane, og vart ferdig utdanna. Ho tok til i arbeid på barneavdelinga. Det vart etterkvart brudd mellom henne og sambuaren.
Kontakten var ikkje heilt slik den hadde vore, men vi treftest no av og til...Lene fann kjærleiken på ny, og dei flytta tilbake til heimplassen henna.


I desember trefte eg Lene på høgskulen, ho var begynt på helsesøsterstudium i Ålesund. Vi hadde ein lang og god prat denne dagen, sjølv om det var med ein trist undertone...Lene hadde ei periode vore uroa over nokre skygger på lungene, og forlangte sjølv at dette skulle testast. Legane meinte at dette ikkje var noko farleg, det var berre litt arrvev. Lene stod på sitt, og det vart testa...Desverre var uroen velbegrunna, dei fann kreftceller. Ho vaet operert på begge lungene...Cellegift var ikkje noko alternativ denne gangen pga dei harde behandlingane sist, ville ikkje kroppen tåle det...
Men ho følte seg på det tidspunktet frisk, og hadde ingen symptom. Dei heldt på å bygge seg hus, og ho tykte det var kjekt å gå på helseøsterutdanninga.
Vi utveksla telefonnummer, og sendte litt spreidte meldingar....Vekene gjekk, og eg hadde ikkje høyrt noko frå Lene på ei stund, men tenkte ikkje meire over det...
Så fekk eg høyre nytt...Lene var veldig sjuk, ho låg på sjukehuset, og det var no ikkje meir å gjere utover lindrande behandling...
Sendte ei melding, men fekk ikkje svar...Nokre dagar seinare var Lene død!!
Ei stjerne har slokna og eit hjarte av godheit har slutta å slå...
Du var høgt elska og vert sårt sakna....
KVIL I FRED, Lene...

For fleire ABCinnlegg, stikk innom Petunia

25 kommentarer:

Beate sa...

Uff, dette var en trist, men alikevell vakker K. Kreft er aldri vakker, men måten du beskriver din kjære venninne var vakker. Det er vondt å miste en av sine. Sender deg noen gode tanker.

Turid sa...

Dette var trist Line! Føler virkelig med deg. Men flott skrevet av en som tydeligvis satte stor pris på henne. Et flott innlegg om en god og flott jente, Lene.
Kreft er skummel og ofte snikende.
Ønsker deg og dine en riktig god helg og 17.mai!
Sender en varm trøsteklem!

Brit. (lille meg) sa...

Beklager, men jeg klarte ikke å lese den røde skriften på den svarte bunnen. Men jeg skjønner av de som har skrevet før her, at du har mistet noen i kreft. Det er vondt. En barndomsvenninne av meg døde av kreft denne uka. Det er så utrolig......
Jeg håper på tross av dette at din dag blir så fin som det er mulig!:-)

Malys krok sa...

Så trist! Det er jo alltid trist når noen vi er glad i dør og ekstra trist når det er unge mennesker. Du skriver så godt og vakkert om venninna di. Synd ho ikke fikk leve og bruke utdannelsen sin til å hjelpe andre, tror ho hadde passet godt som sykepleier. God 17.mai til deg og dine. Jeg har influensa så jeg blir nok bare hjemme. Tenker på deg. Klem fra Margit.

Anonym sa...

Dette var et tøft og tungt innlegg vennen. Men et vakkert et. Jeg synes du beskriver ditt vennskap med Lene på en utrolig fin måte. Heldige deg som får lov til å ære dine på denne måten.
Og så vil jeg si at K-en i dag står for kjærlighet. Din kjæerlighet til din venninde.
Stor trøsteklem fra meg som vet så inderlig godt hvordan du har det.

Fjordheim sa...

Det var ei sterk historie, Vondt når noen skal måtte gå igjennom så mye sjukdom. Men det virket som om hun lenge hadde godt mot.
Heldig du som lærte henne å kjenne. Ønsker deg alt godt.
Ha en god 17.mai helg :)

VELKOMMEN sa...

Dette var en vakkert minneord til en god venninne. Det er alltid vondt å miste noen....
Sender deg noen gode ord på K:
klem, kjærlighet,karisma, kile, koselig, kvinne ........
Ønsker deg og dine en fin 17. mai

Petunia sa...

Først av alt vil jeg gi dem en god klem. Jeg vet akkurat hvordan du har det og det er i grunnen ikke noe jeg kan si for å trøste deg. Jeg er glad du fikk litt kontakt med din venninne igjen før hun gikk bort. Det er sant som de sier. Line... de beste går først..
Takk for et sterkt innlegg. Det er flott at du klarte å skrive det og at du føler det hjalp litt.
Å miste noen som man er glad i, selv om man ikke omgåes dem daglig, er aldri lett.

Anonym sa...

Så veldig, veldig trist, Line. En så god venn og så ung. Det er så urettferdig og så tragisk. Så fint du skriver om venninna di, hun var nok glad for å ha deg som venn. Et trist innlegg, jeg føler veldig med deg og sender deg en varm klem.

Tara sa...

så uendelig trist og vondt!!!
stor trøsteklem fra tara...

Evami sa...

Så trist og så tragisk. Når mennesker går bort i så ung alder,med så mye foran seg,så er det nesten sånn at en lurer på hvor rettferdigheten i verden er!!!!!
Og du har skrevet om Lene på en vakker måte,tydelig at dere hadde satt spor hos hverandre:)
GOdt å fått tilbake litt kontakt før hun gikk bort....
En stor varm klem til deg fra meg Line:) Hvil i fred Lene

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Å kjære vene, dette var trist. Tårene triller her!

Man skal virkelig sette pris på livet, for neimen om det er selvsagt.

Stor klem fra meg.

Miriam Elisabeth ツ sa...

Så trist å lese. Tap av mennesker er ikke lett.

Rune sa...

Det er uendelig trist og vondt å miste noen man er glad i, dette var sterk lesning! Kondolerer til alle berørte.

Charlotte - FO² sa...

Uff, dette var ett trist, men vakkert minneord. Sterk historie du forteller om ei tøff venninne du hadde.

Sender deg en god klem og varme tanker i denne tunge tiden.

MineSine sa...

Den sterkeste ABC`en jeg har lest... Et flott innlegg som det står stor respekt av at du har klart å skrive... Men dog veldig trist lesing...
Ta godt vare på deg selv!

Bling - our elf on the shelf sa...

Kondolerer. Dette var en vakker hyllest til ei kjær venninne.

Anonym sa...

Så vondt å lese, men likevel en hjertevarm hyllest til Lene og tiden dere hadde sammen.
Føler med deg!

~♥~ Monica S sa...

TRIST!!! offa meg! Det er altfor mykje kreft i verda!

HA ein fin 17.mai i morgon!!

Monica

Mitt hvite hus sa...

Dette var et veldig trist innlegg... Føler veldig med deg i sorgen over å ha mistet en kjær venn.
Kreft er en skummel sykdom..
Syns du er tøff dame som deler dette med oss...
gir deg en varm klem O=)

Astrid sa...

Dette innlegget slo meg midt i magen Line...
Lene var kulling med meg på helsesøsterstudiet.
Eg har berre såvidt snakka med henne, men det var nok til at eg kunne kjenne at ho var ei sprudlande jente som spreidde godt humør. Smilande, blid og hyggeleg. Ei jente eg ikkje skal gløyme. Vi fekk beskjed etter nyttår at ho hadde slutta på studiet pga sjukdomen, men eg visste ikkje kor dårleg ho var... Dette må ha gått fort.
Eg sender mi varmaste medkjensle til dei som hadde Lene kjær, ord vert fattige :(
Ynskjer deg og dine ein fin dag i morgon Line!
Varm klem frå Astrid

TorAa sa...

Nå gråt jeg mer enn en skvett,
det er så %%¤#"&% når slikt skjer.

18. mai i fjor døde min sønn - forgiftning.

Så utrolig trist når unge, flotte mennesker dør.

Lene, RIP

Anna Lisa sa...

Eg får frysningar...og klump i halsen...
Trist Line. Veldig trist.
Klem

Brit. (lille meg) sa...

Det var så vondt å lese dette, Lene! (Nå fikk jeg til å lese det, for nå skinner ikke sola på skjermen).
Dystre utsikter med lungekreft, ser jeg.
Jeg har en nabo som hadde kreft i begge lungene, hun ble operert og er nå frisk. Det er snart 2 år, tror jeg, siden siste operasjon. kanskje hun er den ene som overlever.........
Hun er selv sykepleier,så hun vet nok dette du vet. Men hun vil ikke høre snakk om at hun er syk. Hun er jo erklært frisk!
Men det er en fæl sykdom. For 4 år siden fikk hun kreft i tykktarmen, den ble utlagt.Lungekreften som ble oppdaget senere, var spredning fra tarmen.....
Min skolevenninne ble begravet sist fredag, de pårørende ville ha gave til kreftfondet ved St. Olavs hospital.
Ønsker deg en god uke, Line!

aase sa...

Ufattelig trist innlegg. Jeg gir deg bare en stoooor trøsteklem!!