Eg er så enormt overvelda over kjemperesponsen eg fekk på innlegget mitt om den skjulte sorga. Alle som la att ein kommentar har enten opplevd det same sjølv, eller kjenner nokon som har vore gjennom det. Det viser i klartekst poenget mitt, at det er mykje meir vanleg enn folk flest trur...eg skal kome innom dykk alle saman!!
Difor er det og viktig å sette fokus på temaet, og fjerne tabuane rundt spontanabortar. Det er inga skam å ha vore gjennom ein eller fleire spontanabortar, det er på ingen måte sjølvvalgt og sorga er like sterk som ved andre tap.
Dei har opplevd det største skrekkscenarioet som alle vordande foreldre ber på. Dei har mista lille Wilma i mors liv...
Ord vert fattige, tårene renn og hjartet blør når ein les om det største tapet av dei alle, å miste eit barn....
Eg vil og tenne eit lys for Linda som har valgt å stå fram med sin enormt sterke historie på bloggen sin. Ho skriv den kapittelvis, og eg sit med gåsehud, håra reiser seg på armane, eg frys, sveittar, gret og flaumer over av medkjensle...
Oppfordrar alle å stikke innom bloggen hennar for å ta del i historien...
Ein dobbel flamme brenn hos meg i kveld, for desse to sterke kvinnene og familiane, samt alle andre her ute som sit inne med sterke historiar og tap som nesten er for smertefulle til å bere...
Varme og kjenslefulle klemmar frå Line
.JPG)
6 kommentarer:
Syns denne bloggfamilien er flinke til å ta vare på hverandre. Har lese Mali-mo sitt innlegg om et stort tap. Skal innom Linda etterpå.
Ønsker deg en fin søndag sammen med dine :)
Hei kjære LIne! Ikke vært innom deg på noen dager og derfor gått glipp av innlegget under. Har selv to s.a, en før nr en og en mellom nr to og tre. Vondt og leit og ga mange bekymsringer i de neste svangerskapene. Må være forferdelig tøft å miste fem ganger...
varm klem
Hei line, tusen takk for fine ord.. Går helt fint at du nevner meg i innlegget ditt.. Og takk for koselige kommentarer hos meg.. Mine tanker går også til Mali-Mo. Utrolig vondt. Klem fra Linda
Så fint gjort av deg Line, å tenne lys for disse to kvinnene og deres familier!
Sammen blir vi sterke!
Så fint gjort av deg, og masse medtanker til alle disse kvinnene som har opplevd noe så vondt!!
Det er vanskelig å sette ord på sorg.. for det gjør så vondt..
men man SKAL snakke om sorg.. fordi man trenger hjelp til å bearbeide så store ting, ellers knyter den seg så fast at man kveles.. man tør ikke møte andre mennesker av redsel for at de stiller nærgående spørsmål.. de som gjør mest vondt..
Jeg kan ikke sette meg inn i din smerte for jeg har ikke opplevet den selv men, jeg har opplevd det å miste nesten hele min familie i kreft.. en annen type sorg som ikke kan sidestilles med det du gjennomgår.. for jeg tror det vondeste man kan oppleve i livet er smerten ved å miste et barn.. enten det er født eller ufødt..
Det er likefullt et barn.
Du viser mot ved å dele dette med oss.. det motet håper jeg vil bringe deg videre.. for du skal videre i livet ditt selv om det gjør vondt.
Jeg har fått udelt i pose og sekk av sorger og bekymringer gjennom mitt liv .. det har gjort meg ufattelig sliten men også sterk.. kanskje for sterk noen ganger.. men jeg vet at om jeg ikke snakker om det, blekner smerten aldri.
En god klem til deg..
Hilsen Berit
Legg inn en kommentar