mandag 15. mars 2010

Nesten litt rart...


Då har eg fått att maskina mi:0) Det var visst harddisken som hadde kortslutta. No er den skifta, og maskina skal visst vere god som ny. Det er akkurat det som er problemet *sukk*...

Alt er vekke, og det er verkeleg som å ta i bruk ei heilt ny maskin. Alle programma mine er borte vekke, og så er det å begynne å søke, finne og laste ned på nytt. Alt tek tid, og eg er framleis i ferd med å ta mine fyrste, famlande skritt.

Det går seg nok til, og det som slo meg akkurat no er jo at eg kanskje kan få windows live writer opp å gå att?? * Håpe, håpe*

Eg har lengta etter bloggen mange gangar i denne perioden, og no når eg endeleg har fått tilgang att, kjenner eg meg omtrent som ein nybegynnar, og er rett og slett litt usikker på kvar eg skal starte...
Det kjem vel sigande etter kvart, tenker eg.


I desse dagar opplever vi at livet kjennest tungt og beint fram urettferdig. Fredag den 3 mars fekk vi telefon om at ein av vore beste og næraste vener var død. Ein tung og surrealisistisk beskjed å få. Eg hadde heldigvis fri den helga, så eg pakka og tok turen til Volda åleine for fyrste gong på snart 11 år. Rart...Men samstundes var det eit riktig val for då hadde eg større valfriheit, og kunne bu hos familien som hadde mista det som er så umisteleg...Ein far i sin beste alder.
Det var godt å vere der, kunne hjelpe med enkle ting og berre vere nær... Denne veka har vore tung for oss som på ein måte er nær, men allikevel så altfor langt vekke til å kunne bistå.
I dag skal eg vaske litt hus, pakke og så set vi oss i bilen når mann og barn er ferdig for dagen.
I morgon skal vi i begravelse, og vi har valgt å ta ein dag ekstra der oppe for at ungane skal få vere med kvarandre og for at vi skal få vere med familie og vener og berre kjenne på at vi er til for kvarandre....
Det skal og bli godt å få kunne bistå og bidra om det trengs, ein kjenner seg på ein måte mykje mindre hjelpelaus då.
Enn så lenge, det er herleg å vere tilbake i cyberverda att og, eg har sakna alle sammen kjempemasse!!


Dagens oppfordring frå meg er:
Ta vare på kvarandre...Ein veit aldri når livet endrar seg!!
Klem Line

13 kommentarer:

Turid sa...

Godt å ha deg tilbake Line!
Men trist å høre at dere har mistet en nær venn:( Tungt!

Sender en liten trøsteklem!

Kate-Marita Pettersen sa...

Så godt at du er tilbake Line, har savna dæ!!
Men så trist for dere det som har skjedd. Den største sorgen i livet er jo nettopp å miste noen nære som man er glad i. Valget du tok om å reise og være sammen med dem som hadde mistet sin kjære, var nok et klokt valg som ble satt stor pris på, og det viser hvilket hjertegodt menneske du er.
Ønsker dere det beste i ei tung tid,
varm klem fra Kate:)

Malys krok sa...

fint å se at du er tilbake! Har savnet å være innom Storemyra av og til! Så trist å lese at en god og uerstattelig venn er gått bort! en blir så hjelpeløs i en slik situasjon. Så fint at du kunne reise og være der, var sikkert til stor trøst for de som jo har den største sorgen. Tenker på deg og dem i denne tunge tiden! -Margit-

Fjordheim sa...

Det var godt å se at du er tilbake med nyrenovert maskin. Håper du finner ut av alle ting etter hvert som du får tid til å drive med det.
Vondt å høre at dere har mistet en nær venn. Håper dere hadde ei god stund sammen med den nære familien til vennen deres.
Ønsker deg alt godt :)

FO - 2 sa...

Kjære Line!
Det er godt å ha deg tilbake her.
Sender mange gode tanker og varme klemmer til deg.
Tenker på deg, og alle som er berørt i denne tunge tiden.
Vi blogges.

Mormor sa...

Flott at endelig er tilbake Line. Har savnet innleggene dine. Det er fortærende når en må begynne helt på nytt, men det går seg til igjen. Leit å se at du har opplevd sorg, på nært hold, trøsteklem fra Mormor.

Som dagene går sa...

Så trist at du har mista en nær venn, men også fint at du kan stille opp å være der for dem i en vanskelig tid.

Ser ut til at du har fått fotoprogrammet oppe å gå. Vi er kanskje ikke like flink til å ta backup. Da hadde mye vært berga. Fint å lese bloggen din igjen.

Evelyn sa...

Hei Line :) så godt at du er tilbake.

Huff da ikke noe kjekt å miste en kjær venn.. for et flott valg du gjorde om å reise å være sammen med fam. det betydde sikkert mye for de det gjaldt.Ord blir så fattige i en sådan stund, men bare de å være der er viktig.

Sender dere alle en stoor klem.

Guttemamma sa...

Godt å høre fra deg ,Line!!
Og veldig vondt å høre det du skriver...."lykke til i denne vonde tiden..
varm klem

Anonym sa...

Har savnet deg jeg, også, og er glad du er tilbake. Men så ufattelig trist det som er skjedd. Du/dere er og har sikkert vært veldig gode å ha i denne perioden. Venner, hvor godt er det ikke å ha venner, som bryr seg. Sender deg en varm klem, for det fotjener du virkelig. Vi blogges:o) KLEM*

Viola sa...

Et veldig vakkert innlegg du kom med her! Det er ubeskrivelig og uvirkelig at noen går bort slik.. så ung.. så plutselig.. Føler med deg også!
Håper du får dataen i helt frisk form igjen, ikke noe en kan regne med for sikkert lenger, tydeligvis..
Tusen takk for kommentarer, og jeg ønsker deg en god helg! Stor klem fra meg! :)

Viola sa...

glemte helt å si.. at bilde nr 3 var veldig artig! Det ser ut som en ansikt.. et dyr.. :)

Miriam Elisabeth ツ sa...

SÅ kult! Vet ikke om det er baktanken med det, men i det ene orkidebildet ser jeg tydelig et katteansikt :) hehe :) Hvis du er facebook'r må du bli med på Fotomorro der =)