Kom til å tenke på at eg faktisk kkje har hatt noko innlegg om våre firbeinte vener her inne. Har skreve i profilen at vi er eigarar av tre kattar, men lenger er eg ikkje komen.
No for tida er eg litt usikker på kor glad eg er i dei to minste, dei freser gjennom stova som to tornadoar, klatrar og riv ned det dei kjem over *Sukk & stønn*
I natt måtte dei vere nede av di eg beisa golvet på det rommet dei oppheld seg om natta. Får desverre ikkje vist det fram sidan eg ikkje har kamera for tida.... Då eg dreiv å beisa golvet oppdaga eg at dei har klora på mine nymala veggar, og dermed flisa litt opp både her og der *Sukk & stønn igjen* Ho mor blei ikkje direkte blid då nei...I tillegg så har dei ikkje akkurat vore direkte stille her nede i natt, så no står dei ikkje nevneverdig høgt i kurs verken hos meg eller mannen i mitt liv!!
Men, men, det går no over, og herlege er dei, både Nusse, Speedy & Shira. Nusse er bestemor til desse to galningane, og dei går desverre ikkje så godt overens. Ho vert stort sett hysterisk når ho kjem inn og dei er nede, knurrar, jamrar seg og går til angrep...Situasjonen er ganske låst, så dersom har nokre gode råd på lur, vert eg svært takknemlig:0)
.JPG)
14 kommentarer:
Åååå såååå søøøte!! Hihi - men skikkelig rampete også skjønner jeg!
Ha en fin fin torsdag!
Smil fra KKann
Å, men de er nå søte, da!
Når du forteller om dine "ville" katter, kommer jeg på en lignenede historie. Mannen min og jeg fikk engang en kattunge av min bror. Det var ei times kjøring dit, så pusen var antagelig sliten av kjøreturen. Da vi kom heim, la den seg på telefonbenken i kjøkkenet og sov som en stein!
Vi sa at det var ikke vanskelig å ha katt, når den var så snill som denne! Dagen etter trodde vi det var kommet en annen pus i huset. Den var som forgjort. Pilte fram og tilbake, klatret på slette veggen, hengte seg i gardinene og brukte palmen min som do!!
Da var det mannen min tok den beslutning at enten måtte katten leveres tilbake, eller den måtte avlives. Da han ikke var glad i å drepe katter, var valget enkelt. Vi kjørte tilbake med den.
Men først ringte jeg broren min og fortalte hva slags dyr vi hadde fått i hus. " Å nei, den gjorde ALDRI noe slikt hos dem!" lød det. Jeg prøvde å si at i vårt hus hadde den fått dødsdommen, men da ble det høy stemmebruk i den andre enden av røret: Det fikk vi ikke lov til....
Vel, den kom tilbake dit den kom fra, og så var vi glade, og broren min og svigerinna mi var også glade.
Ha en fin dag!:)
Nydelige puser, men medaljen har sin bakside for en periode. Sist jeg hadde katt i huset, var en helg jeg skulle passe min datters kattunge. Å ja, jeg kjente meg igjen i dine beskrivelser. Urokråka fikk nytt navn "Rampus"
Ynglingsdyret mitt...Katter er så selvstendige, en kan jo bare prøve å få en katt til å gjøre noe den ikke har lyst til.
Vi har hatt en del katter opp i gjennom årene, men nå kan vi ikke ha flere pga allergi. Den absolutt merkeligste var den som satt på kjøkkengulvet og tagg gulrotskrell!! Smølagulrota er kjent for å være god og denne katten huske nok ikke alltid at den var katt
Å, så søte de er!!
Vanskelig å være sint på sånne sjarmører...hehe...
Vesletassen på det nest nederste bildet ligner den vi hadde når han var liten - Bajas het han.
Dessverre ble han bare 3 år før bussen tok han.... :( Men det er vel omtrent 4 år siden nå. Vi har ikke fått oss katt - ennå - etter han.
Ha en fin torsdagskveld!
Hilde
firbente venner er like lett å bli glad som de med 2;)Om ikke mer..De er no bare sååå søte!!!
Ja tenker det sliter litt på huset med sånne klatrepettere i hus..
Vi hadde katt i en periode her,men eldste mann er så allergisk..til søsterens store sorg.Hun er en dyre elsker av de sjeldne.
Siden vi bor på en gård med kaklende høns og galende haner,er det heldigvis plass til dyr som ikke trenger å bo inne hos oss:)
Hadet så bra:)
Skulle ikke tatt turen innom deg i dag, ser jeg....
Jeg elsker røde katter og dette var ikke bra for meg, kjenner jeg.
Sukk!
jeg har jo Todd (den røde kosekatten) og Silver (den svarte kullbroren hans) og de blir snart 8 år. Har jo egentlig lovet dem at jeg ikke skal ta inn flere slike små krapyl i huset...
men jeg ble veldig fristet.....
NNYDELIGE!!!!!
For nokre søte pusar! Lenge sidan vi har hatt katt... Ungane er allergiske og reven et dei, så det er liksom liten vits. Men du, det kan berre vere aldersteikn, men eg har av og til vanskar med å lese skrifta på bloggen din. Har sagt det før, veit eg.... Masekråke som eg er! Men vil så gjerne lese det du skriv, veit du!!! Fin ferie, forresten? Ikkje Volda-besøk denne gongen???
Nydelig pus, selv om jeg ikke er så glad i katter :o)
En liten utmerkelse på bloggen min til deg. Du har den allerede, men for mye av det gode er deilig!
Ha en fin, fin dag
Hei Line!
Tusen takk for kommentar hos meg. Det er så spennende å høre om andre adopsjoner. Hvordan synes du det har vært å vokse opp med to søsken som er adopterte? Har du noen gang sett annerledes på dem? Unnskyld at det kanskje blir litt personlig her.
Så må jeg si at kattene er jo bare sååå skjønne da! Elsker katter. Ser du bakover i bloggen min så ser du mine/våre to.
Legger deg til blogglista mi hvis det er greit. Så følger jeg deg videre. Kjempefin blogg du har her synes jeg.
Ha en flott kveld videre.
Klem Elin!
Katter er og blir verdens flotteste kjæledyr:-)) Vi har bare en, kastrert hannkatt. Og dett blir dett, tror jeg. Så søte de var. Herlige!! Ha en fin kveld, Line- Klem))))
Så søte de kattene var. men du Line har du mindre skrift no så må jeg kjøpe meg briller.hihi. ha ei fin helg
Kor søt de va....mmmm nydelig, elska sånne små nøsta.
hei:)
Registrerte nå mens jeg var inne å leste kommentarer til innlegget dine,at du har omtrent samtidig med meg motatt en kommentar fra ei som kaller seg gooooood girl....hun har skrevet Well Well Well...både hos deg og meg..,men hun har ingen blogg en kan gå inn på..syns sånne kunne spart seg kommentarer..eller?
snakes:)
Legg inn en kommentar