mandag 24. november 2008

Ein tung dag....

PB220065 I dag er det ni år sidan Pappa døydde...

Vi mista Pappa brått og brutalt i 1999. Han fekk eit svært kraftig hjerteinfark, og livet sto ikkje til å redde, så altfor tidleg døydde han frå oss.Åra har mildna både sorga og sjokket, men denne dagen trur alltidt vil vere like tung....

Tradisjonen tru har vi hatt ei stille stund med lystenning og samtale om Pappa/Morfar. Fredrik var ikkje meir enn 6,5 mnd når Pappa døydde, så ingen av barnebarna hans fekk anledning til å verte kjend med denne fantastiske mannen. Difor gjer vi vårt ytterste for at dei likevel skal verte kjend med han gjennom våre minner...

For ungane har det vorte svært viktig å besøke grava til Morfar kvar gong vi er heime i Volda, som oftast teiknar dei, perlar eller lagar andre ting som vi kan ta med oss opp. Begge to er og heilt overbesvist om at Morfar har ein eigen engel som hentar tinga dei har laga opp til han i himmelen....For Morfar bur i himmelen i lag med Jesus og englane....

Denne gongen kjøpte vi ein fin krans som vi tok med oss, og alle tre barnebarna var med...Det skjønne tantegullet mitt synst det var kjempegøy så lenge vi tok bilde, men når det var slutt kom det: "Fedi???" Mine to er større og tek seg litt betre tid. Dei brukar å fortelje om noko som opptek eller som har gjort spesielt inntrykk sidan sist vi var her...Det siste dei seier i det vi skal gå er: "Vi elskar deg, Morfar..." Eg må innrømme at eg vert like rørt kvar gong, og kjenner stoltheita over dei flotte ungane mine banke i morshjertet....

 PB150155 PB150154

Dei som har fulgt med på bloggen  min ei stund vil nok kjenne att det komande innhaldet, sidan eg la ut same orda 3 september, den dagen han hadde bursdag...

KJÆRE PAPPA

Eg skulle ynskje at eg kunne lukke augene, og tru at det heile berre var ein vond draum. Men slik er det ikkje. Vi er berre nøydde til å gå vidare i livet utan deg. Eg er så inderleg glad i deg, Pappaen min.

Du har vor ein fantastisk far for oss, oppdragelsen og verdiane du og Mamma har gitt oss, burde stå som eit eksempel for alle.

Det er godt å tenkje på at dette og du lever vidare gjennom oss ungane, og ikkje minst gjennom Fredrik. Han fekk berre så altfor kort tid i lag med deg, men eg skal gjere mitt beste for at han vert kjend med Morfar gjennom mine minner.

Minner, ja...Vi har delt mykje med deg opp gjennom åra, Pappa, og sit att med utruleg mange gode minner.

Eg har bl.a fått høyre nokre gonger då du ringte heim og spurte:

"Kva ynskjer du deg, då, lisje Lin?""

"Tole dokkevonn" var svaret, og den som fekk tole dokkevonn det var meg, det...

Du har aldri visst kva godt du skal gjere for oss, og strekte deg svært langt for at vi skulle få det beste i livet.

Du var, og vil alltidt vere, helten i mitt liv, Pappa.

Takk for alt....

(Orda eg sa i kyrkja)

Minna lever, og han er djupt sakna.

18 kommentarer:

Lill sa...

Her sit eg med tårer i augo og tenkjer på deg. Det er så tungt å miste sine kjære, det blir eit tomrom som berre er der heile tida..... minner, gode minner er uerstatlege for oss som har mista sine næraste.
Ein fin tradisjon dokke har med å tenne lys og minnast din kjære pappa.

Ha ein god dag
Smil i førjulstida frå meg til deg

minishabby sa...

Nå holdt jeg på å begynne å grine her. Minnene kom så sterkt tilbake her for meg. Det er bare to år siden pappa døde, og fremdeles kan jeg bare begynne å tute når det er noe som minner meg om han.
Jeg skrev også en minnetale til begravelsen, men klarte ikke selv å holde den. Det gjorde søsteren min.
Skjønner utrolig godt hvordan du har det i dag. Pass på mammaen din og vis at du er glad i henne. For min del prøver jeg mitt beste å passe på farmor da hun er den jeg har igjen. Setter pris på hver dag jeg har henne da hun snart blir 86 år.
Sender deg en stor trøsteklem og så må jeg bare si at det var også utrolig rørende å høre hva barna dine gjør på disse tunge dagene.
Stor klem fra meg!

Tofo sa...

For en fin og rørende historie. Tårene renn her og nå.
Dere er flinke til å ta vare på minnene, og deler de med barna deres. Det er godt å ha noen å dele sorg og savn med!
Takk for at du ville dele det med oss og! Du er et godt menneske!
Trøsteklem :)

Solveig sa...

Så sterkt!
Tårene bare triller..
Så tungt det må være å miste en så fantastisk far!!
Og så tidlig, og på en slik måte.
Det er ikke lett nei.
Det er jo slik som du sier at prene går å det blir lettere å leve med sorgen. Men den forsvinner ikke. Den blir bare annerledes.

Må si jeg synes dere minnes ham på en veldig fin og rørendes måte!
Han er sikkert glad for det:)

God klem!

Solveig sa...

Skulle stå årene ikke prene;)

Mormor sa...

Dette var sterkt Line. Det er ikke fritt for at det trilla noen tårer her nå. Både fordi du skriver så fint, og fordi jeg selv mista faren min alt for tidlig. Alle mine tre barn var født, men den eldste var bare fem år. Hun er den eneste som har noen vage minner om han. I ettertid er det rart å tenke på at han faktisk var yngre en jeg er nå.

Daisys home sa...

Føler så med deg.og alle de fine orda som du har skrevet ned om faren din.Jeg mistet også mine foreldre tidlig,så de to minsta barna mine fikk ikke lært dem og kjenne.Det er jo så urettferdig,ogDet tapet må man jo lære seg og leve med.Noe som ikke er så enkelt,bestandig. Ha en fin dag videre til deg og dine!

Tante Julie sa...

Du er så flink med ord !

Duften av erteblomster-Vibeke sa...

Kjære gode venn.

Legger ikke igjen så mange ord her i dag men istedenfor så legger jeg igjen en STOR,god og varm hjerteklem til deg.....

Tenker på deg!

Petunia sa...

Det er alltid trist når noen av våre nærmeste faller bort. Men jeg synes dere har gjort en fin tradisjon å besøke graven hans.
Minstemann her i huset har aldri fått oppleve sin farmor og farfar og han elsker når faren forteller om dem.
Vi har graven i nærheten, men vi er ikke så flink til å besøke graven. Jeg tror jeg må ta meg en tur ned dit i morgen og gjøre den litt finere til jul.

Takk for oppskriftene på kakemanner! De skal prøves!!

Varme klemmer fra meg på vanskelig dag!

Tove sa...

Vi tenkjer på deg og dine i dag, Line. Eg hugsar Knut som ein tøysete og artig kar - ta godt vare på minna...

Når det gjeld fløte- og sukkersettet mitt: ser du ikkje for det mormor og Pål-Olga på kaffislaberas? Der dei sat over ein kopp kaffi og eit kvart heimebaka og løyste verdsproblem.Skjenkte seg litt fløyte i kaffien og dyppa kaffisukker. Etter kvart som dei vart ringare til beins sat dei i timesvis på telefonen og delte strikkeoppskrifter, tips og råd om hekletråd og gode matrettar. Tenk kor kjekt dei hadde det!!!!

Gry Hege sa...

Tenker på deg nå Line og sender deg varme tanker. Kan ikke forstå hvordan du har det siden begge mine foreldre fortsatt er i livet, men mista farfaren min da jeg var 14 år, og det er fortsatt noe jeg ikke kan tenke på uten å la tårene renne.

Det er alltid tungt å miste noen som står deg nær....men ser at du har mange flotte minner etter din far som du gir videre til dine barn :)

Mange flotte ord i talen din.....

Håper du får en fin kveld Line...det fortjener du :)

Masse klemmer fra Gry Hege

hvorfor ikke... sa...

Du er god du, Line! Så flott å lese om hvordan du lar morfar bli en del av ungenes liv...alikevel...tror det er verdifullt! Å, ja den dagen vil alltid være vond...og høytider også, det blir spesiellt...og vi vil jo ikke glemmme.

Ligger en velfortjent award til deg inne hos meg...fordi du deler...og beriker meg, TAKK skal du ha!
GO`klem fra Torunn

simmas hus sa...

Så fine ord.... Så fin måte dere markerer dagen på, og så fint at barna dine får lære han å kjenne på denne måten...
Varm klem

Fjordheim sa...

Ja det er tungt å miste noen en er gald i. Og når det skje så brått, så er det nok enda verre.
Så fine tradisjoner dere har på dagen. Fint å kunne minnes de som har gått bort på en positiv måte.

Ha en så god kveld du kan :)

Kathrine sa...

Flott skrevet, Line! Og minnene er fine å la ungene få ta del i. Flotte unger du har også:)

Sjøl har jeg begge mine enda, men det har vært mye sjukdom. Og jeg bor så langt unna de..

Stor klem fra meg.

Torilpia sa...

Dette var rørende lesing .. så vondt å miste sine nære og kanskje spesielt når man ikke forventer det. Man er vel kanskje til en viss grad forsonet med tanken om at det skal skje - når sykdom banker på - men når det skjer så plutselig som her .. huff!!

Synes dere er veldig flinke til å dele minner med hverandre og de små - kjempefin tradisjon med lystenning og gravbesøk.

Stor klem igjen ..

Elisabeth sa...

Veldig fint skrevet. Jeg gruer meg til første julen uten pappa. Han sovnet stille inn 4. juledag i fjor mens jeg satt og holdt han i handa og strøk han på panna.
Jeg savner han veldig og besøker graven ofte. Jeg synes det er like uvirkelig hver gang jeg leser navnet hans på gravsteinen.