fredag 28. november 2008

Ei bygd i sorg.....

I dag har Rakel og eg vore i begravelse til ei kvinne som knapt rakk å fylle 40 år før ho gjekk vekk...

Rita hadde kreft for andre gong...og 24 november 2008 tok kreftene slutt. Attende sit ein ektemann og tre små gutar på 13, 10 og 6 år... Det heile er så ufatteleg, meiningslaust og urettferdig....

Ja Presten vår brukte nett ordet urettferdig i kyrkja i dag, han sa endog at Gud er urettferdig...Men samstundes ba han oss om å fatte håp, og tru at dette ikkje er slutten for henne...eller for oss når vår tid kjem...

Det vart sagt mange flotte ord i kyrkja i dag, om ei varm og tilstadeverande kvinne, kjærleg hustru og omsorgsfull mor...Rita hadde ei stor familie som alle heldt av henne, og det vart fortalt ein del anekdotar...Bla fortalte eine broren at om det kom folk på besøk så gjekk ikkje Rita i dusjen, då kunne ho nemleg gå glipp av noko...Ein gong hadde ho sågar dusja med døra open i frykt for ikkje å få med seg alt som skjedde...

Bildet som vart skissert for oss i dag var vakkert...Ei flott kvinne som sto på for sine.... Den mellomste guten deira har Downs syndrom, og ho kjempa som ei løve for rettane til guten sin...Det var mange som fekk merka Rita si styrke når ho sto på barrikadene...For Rita var sterk, og hadde sine meiningars mot...Ho var og ei kvinne som sette spor etter seg på mange måtar, og hennar karakteristiske latter og gode humør vil vi for alltidt bere med oss...

Det har vore ein tøff dag for bygda vår, og ikkje minst familien til denne flotte kvinna..

PB270024

Rakel perla eit smykke i går, ho sto og leika litt med det, før ho stille sa:

"Mamma, eg har laga eit hjerte. Dette hjertet er til Even sin Mamma, som ikkje kunne leve lenger sidan ho hadde kreft...Eg vil at Even skal ha det og, fordi eg er så glad i han""

Sterkt og omsorgsfullt sagt av ei lita jente på 6 år, som no naturleg nok har mykje tankar kring døden og er redd for at vi ikkje får leve lenger heller....

Denne vakre salmen er ein av mine favorittsalmar, og vart sungen i kyrkja idag:

KJÆRLIGHET FRA GUD

Kjærlighet fra Gud

springer like ut

som en kilde klar og ren.

I dens stille bunn,

idens dype grunn

gjemmes livets edelsten.

Kjærlighet fra Gud

som en yndig brud

komme smykket til oss ned.

Lukk kun opp din favn,

kom i Jesu navn,

himlen bringer den jo med.

Kjærlighet fra Gud

er det store bud,

er det eneste jeg vet.

Bli i kjærlihet.

og du har Guds fred,

for Gud selv er kjærlighet.

PB270024

Kvil i fred Rita...

24 kommentarer:

Steinbokkjen ;o) sa...

Hei vennen!
så nyyydle innlegg!
Varme tanka og masse hjertelys t familien, bygda og DEG frå meg!

kleeeeeeem

Brit. (lille meg) sa...

Ja, det ser så meningsløst ut,når noen går bort i ung alder. Vi sitter igjen med så mange "hvorfor".
Men Gud er ikke urettferdig, selv om det kan virke både meningsløst og urettferdig.
Jeg synes det var så fint det perlehjertet jenta di vile gi til den gutten. Så omtenksomt og omsorgsfullt!
Så er det sorg i heimen og i bygda nå. For kort tid var siden var det sorg her i bygda jeg bor også. En ung mann, bare 39 år, døde plutselig fra ei ung kone og 3 små barn.Det var en ulykke med såkalt 4-hjuling. Ufattelig! Han var helt frisk, og så skjedde dette. Svogeren fant han, men det var ikke noe han kunne gjøre.
Det er mange som støtter den unge enka. Familien til Rita vil nok også merke bygdas omsorg.

Anne sa...

Å så trist..., livet er ikke enkelt. Flott skrevet kjære venn.

Flott fredag kveld til deg.

Mormor sa...

For et gripende innlegg, og for en omsorgsfull liten jente. Barn tar etter det de ser og hører. Med en mamma som har sånn omsorg for alt og alle, er det kanskje ikke så rart, men flott likevel. Min utmerkelse som hjerteblogg er fortsatt like aktuell.

Kathrine sa...

Vakkert innlegg, Line. Og trist og. Kreft er ille, vi har mye kreft i familien. Mange skjebner..

Klem fra Kathrine

AnneGrethe7 sa...

uff, så meiningslaust.....forstår godt at jenta di på 6 år blir redd for å misse sine foreldre. Blir litt egsteleg sjølv også på tanken om at det skulle skje oss noko slik at ein ikkje får sjå ungane vekse opp. Eller den største skrekken av alle; at det skal skje ungane mine noko.
Ein må prøve å leve medan ein kan og spreie glede kring seg, slik at vi set spor etter oss. Godt å ikkje vite kva framtida bringer.

Ein av klassekameratane til dattera mi på 11 år døde i fjor haust, og slikt kjennest ufatteleg meiningslaust og urettferdig. Vi lyt take vare på kvarandre medan vi kan.
Her i huset har vi ein regel at vi aldri legg oss som uvener eller går ut døra som uvener. Visst kan vi diskutere og ha mykje fjortishormonar, men ingen får gå utan at vi ordnar ut og alltid eit glad i deg og kos deg!!!

Ønskjer deg og familen din ei god helg på tross av sorga.
Klem

Kate-Marita Pettersen sa...

Kjære Line:)
For et vakkert, varmt og omsorgsfullt innlegg fra deg. Det er så utrolig trist når unge mennesker forlater oss, så meningsløst og urettferdig....
Du må gi dattra di en klem fra meg og si at jeg er helt sikker på at ho har et stort hjerte, akkurat som mora si; så utrolig omtenksomt og vakkert av henne å tenke på den lille gutten som hadde mista mammaen sin..
Ha ei fredelig adventshelg sammen med dine kjære:)
Varm klem fra Kate:)

Tara sa...

hei min venn!!!
så rørende og ufattelig trist...
vet faktisk ikke helt hva jeg skal si...
men kan ihvertfall si en ting...din lille datter er en vakker sjel!!!
mange varme klemmer til dere fra meg...

Anonym sa...

Tydelig at jenta ligner på mora si - så utrolig omsorgsfull i en alder av 6 år. Vakkert. Ble veldig grepet her nå - urettferdig er riktig ord. Tror det er fint for de som er igjen at de bor i ei bygd - jeg tror de får mye mere omsorg og støtte der enn om de hadde bodd i en stor by. Gripende innlegg, Line. Fin fredagskveld sammen de du er glad i. Klem

Turid sa...

For et vakkert innlegg! Tårene renn på meg no.. Ufattelig trist å dø i så ung alder, og tankene går til de som sitter igjen.

Veldig fint og omsorgsfullt av din datter!

Varm trøsteklem til deg fra Turid.

Tara sa...

også har du fått en bitteliten utmerkelse av meg;)

Gamlå sa...

Trist men og et nydelig innlegg du har her. Har felt et par tårer jeg!! Du ga en så fin beskrivelse av hun som har gått bort, og også hva en må tenke når slike ting skjer.

Du er bare god du Line.

klem fra Gamlå

Hvitrose sa...

uff så trist..meningsløst ja!!

Så fint innlegg dil minne om henne.
ble helt rørt av Rakel sin gest:)
varme tanker sendes!!

Ønsker deg og familien din ei fin adventshelg!

stor klem:)

Som dagene går sa...

Så trist, men også godt å høre at det er medmennesker som bryr seg. En blir ofte ordløs, men det hjelper med en god klem.

Vil sitere den samiske multikunstneren Nils Aslak Valkeää:

Når alt er forbi
høres ingenting lenger
Ingenting
Og det høres

Klem til dere!

ingridmarie sa...

So trist dag, og samtidig so fint innlegg-og den omsorgsfulle dotter di er ei klok lita dame!! Tenker på dåke og alle som har mista ei ung mor, veninne og sambygding.. Varm helsing og medkjensle frå ingridmarie

hvorfor ikke... sa...

Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg...Du er flink til å sette ord på sorg, fortvilelse og håp.

Veslejenta og kjedet, så sterkt!
Hun har nok lært endel av moren sin hun.
Ønsker dere en god adventstid...tross alt. Det blir helt sikkert anderledes både jul og advent i bygda deres.
Trøsteklem fra Torunn

Monicas sa...

Nydelig og sterkt innlegg. Det finnes ingen mening i at man skal dø fra ungene sine.... Man kverner og kverner med tanker, å jeg iallefall, blir dårlig ved tanken. Perlehjertet fra jenta di, var nydelig... Ungene senser, å sier ting som de er.
Ha ei velsigna helg...

Garden Angel sa...

Så ufattelig trist Line!
Men jeg er ikke enig i at Gud er urettferdig..!
Det er vi menneskene som er urettferdige og krøller det til..
Det er bl.a ikke Gud sin skyld at vi forurenser og søpler til kloden vår..
Mange skylder på Gud for det ene og det andre..
Men når vi mistet lillegutten vår, var det Han som styrket oss til å klare å komme igjennom det!

Måtte bare si det:)

-Mitt lille rede- sa...

Veldig sterke og fine ord Line!
Sender varme tanker til dere alle!

Klem fra Lene

Elisabeth sa...

Tårene triller her... Jeg mistet min far pga denne sykdommen for nesten 1 år siden, men vi er jo voksne. Det er verre for disse barna som er så unge. Og ikke minst for mannen hennes som sitter igjen alene med alt ansvaret.
Hvorfor kan ikke noen finne en kur som tar knekken på disse kreftcellene? Denne sykdommen tar så alt for mange liv.

Klem i natten

Hilsen fra landet sa...

Min dypeste medfølelse til de som står igjen... når en mor blir borte blir en grunnpilar revet vekk,- håper at de finner en vei å gå videre sammen. Flott at dere støtter opp og de fine tankene datteren din har som kan bearbeide sorgen.

Photo-Me-Life sa...

Dette var ett flott og varmt innlegg Line. Huff, jeg grøsser da jeg tenker på kreft. Det er en ubarnhjertlig sykdom. Det verste er jo da det er så unge folk, folk med små barn...det er ufattelig at det skal være slik. Jeg håper dem snart finner medisiner og hjelp, for det er så mange som rammes...

Ha ei fredfull helg Line.

Klem

Tante Mimmi sa...

No gret eg! Så ufatteleg trist. Det er mange år sidan mitt første møte med kreft, som då gjorde sterkt inntrykk og som har satt mange spor etterkvart. Eg meldte meg inn i kreftforeninga-så kan ein bidra til forskning om ikkje anna.
Du hadde formulert deg vakkert og godt.
god laurdag, på tross av.

Made by KKann sa...

Trist trist trist - urettferdig og meningsløst! Kjenner at jeg blir så lei meg når jeg hører om så unge mennesker som blir revet bort og etterlater seg unger, mann og familie!
Du har skrevet så nydelig!
Varme tanker til de som sitter igjen med sorgen!

KlemKKann