tirsdag 10. februar 2009

Frå gryande til nyetablert vennskap:0)

Som eg har nemnt før så har vi kattar, RIKELEG med kattar!!
Tidleg i haust hadde eg ei formeining om at det spøkte for kattebestanden her i Storemyra, då gamlemor på INGEN måte var interessert i å godta dei nye familiemedlemmane...
Ho spytta, freste, sikla og hadde sansynlegvis ein puls på tilnærma 300 kvar enda gang ho såg desse uvelkomne inntrengarane!! Sjukepleiar som eg er, så var eg faktisk på eit punkt djupt bekymra for at hjertet henna ikkje skulle tåle all denne ekstra belastninga...Eg låg vaken om nettene og fabulerte om hjertebrett, hjertestartar og HLR(hjerte-lungeredning)


Men så ein dag møtte dette synet meg på kjøkkenet:0)
Det fyrste gryande vennskapet oppsto i ein svolten augneblink ein tidleg novembermorgon i 2008...


Etter det har det vore litt betre, og ein halvhjerta aksept frå gamlemor har oppstått...
Innimellom har ho slått ut med labbane, fresa og aktivt kjempa for å behalde sin posisjon som(ikkje konge) men dronning på haugen...
Dei to minste har villeg godteke dette, og hiv seg på rygg så snart den gamle kroppen med den overveldande pelsen set opp farta;0)


Men i går var det mitt hjerte eg bekymra meg for når eg kom inn på stova og dette synet møtte meg.....
Hjerte hoppa over eit slag for i det neste å ta ein serie med dobbelslag!! Men så stabiliserte det seg heldigvis, og det var dermed ikkje naudsynt å trykkje ned alarmknappen;9)
Ved nærare ettersyn var dei no utruleg søte, og no er det tydeleg at gamlemor har akseptert og er innforstått med at dei to nye familiemedlemmane er innkomne på permanent basis:0)




Hyggelege augneblink....
Kattebestanden i Storemyra er no sikra ein varig overlevelse innan husets fire veggar i alle fall, og nattesøvnen er tilbakevunnen på permanent basis(i alle fall i forhold til kattane)

15 kommentarer:

Anonym sa...

Å så nydelige de er!!!
Skjønner godt at hjertet ditt hoppa over et slag. Våre to er som søsken flest. Noen ganger ryker de i tottene på hverandre, og andre ganger slikker de hverandre rene. så nydelige atte:)Klem!!

Kate-Marita Pettersen sa...

Ååå de er jo bare sååå skjønne:)
Og de ser ut som vår Tusse som ble borte i høst, og som vi savner masse,,,,
nydelige katter:)
Så flott at de er blitt venner, da kan du jo slappe litt mer av:)
Det er så utrolig koselig med dyr i huset , man blir jo så glade i dem:)
Goklæm fra Kate me ønske om en finfin onsdag:)

Petunia sa...

Katter en ikke dumme, så bare de får tenke seg litt om, så går det helst bra! Men det er jo viktig å markere seg litt først da! Du kan ikke ane hvor mye bank Jølle fikk av kattene våre de første månedene. Egentlig er det rart at han ikke er redd katter. De var ute med en labb bare han gikk forbi eller lå og sov på "feil" plass, men sjelden med klørne ute. Vi så at det var mest for å markere.
Nå er de gode venner og den ene kvelden her lå den sorte katten seg til å sove opp på Jølle. Til hans forsvar så skal det sies at det var veldig kaldt.
Men i matfatet har kattene førsterett også når det gjelder hundematen:)
Ha en flott dag! Er dte kaldt hos dere? Her begynner det å komme seg. Kryper opover mot null og det skal hvis komme mer snø.
Jeg synes vi har nok da, men det spørs om det gjelder!

Lill sa...

Berre heilt nydelege pusane dokka:0) Og så godt dei etterkvart aksepterar kvarandre. Her i huset har vi ei eigenrådig frøkenpus på 9 mnd. Sonen var her før jul med hund... say no more..... Dei løp maraton i stua med alle klørne ute
nyt onsdagen Line
Smil til deg

Tara sa...

de er så utrolig søte, line!!! nydelige bilder...og jeg syns gamlemor ser ut som en SKIKKELIG dronning:)))))
ha en super dag...klem tara:)

Fjordheim sa...

De er jo skjønne. Vi ha mor og sønn. Og det går noen ganger litt hardt for seg. Men stort sett er de venner. De er jo herlige også disse dyrene.
Ønsker deg en god dag :)

Steinbokkjen ;o) sa...

Såå hærle!
Du og bloggjen din gler hjerta mitt - så Besta's award e midt i blinkjen å gje t deg - frå meg..
Ha ein vidonderle dag!
kleeeeeeeeeeeem

Turid sa...

Ååå..for en herlig historie! Godt at de ble venner. Flotte og koselige bilder;)
Ha en fin dag;)

Kathrine sa...

Rørende kattefortelling:-) Vi har bare en katt, og han har det som en konge! Kompisen i nabohuset, flytta for ett og ett halvt år siden 800 meter, med toget imellom. De treffes skjelden nå. Vår var sjefen og nabokatten nr.2. De hadde funnet ut av hverandre, som katter flerst gjør etterhvert.
Nydlige bilder av dine katter:-) Her blir det nok bare en. Sjøl om jeg kunne tenkt meg flere, er det litt vanskelig når vi reiser vekk vinterstid.
Kos deg med kattene, og ha en fin onsdag:-)) Klem

Anne på Moseplassen sa...

skønne katter :) Godt at de har blitt venner :)

Synnøve sa...

Så nydelig kattene dine er:) Så bra at morsinstinktet kom frem til slutt:))
Ha en fin dag:))

Brit. (lille meg) sa...

Oi! for en søt historie!
Katter ER søte, jeg har alltid likt dem. Men her jeg bor nå, er det ikke så praktisk å ha katt.
Godt at de ser ut til å ha godtatt hverandre litt etterhvert......
Ha en fin dag! Kos deg med dine pusevenner!

Daisys home sa...

Så skjønne de er disse firbeinte krabatene! her i heimen hadde vi alltid katt før vi fekk hund.Men da ble det slutt,for her fungerte det IKKE med begge samtidig.Katten begynte og forsvinne,så måtte bare avlive den til slutt.Følte vel at noen hadde tatt plassen!Ser at du har vært aktiv og fått gjort en masse oppussing i den siste tiden.Blir spennende og se gangen din.klem

Anonym sa...

Å, så nydelige puselanker! Jeg ønsker meg en perser - kanskje en gang...Bra pusene kommer overens etterhvert, slitsomt for alle om gamlemor konstant skulle hatt piggene ute?! Og så håper jeg du har det bra på en onsdag kveld:)Klem fra Randi**

Julies sa...

Hei Line !
Er bare innom for å ønske god helg !
t Julie